Hvordan fungerer et indeksfond?

Indeksfond er et aksjefond som også kalles for et passivt fond. Denne type forvaltning har som mål å oppnå samme avkastning som på veldefinerte markedsindekser. Passive fond blir ikke håndtert på bakgrunn av selskapsanalyser slik aktivt forvaltede aksjefond blir, og har derfor lave kostnader.

I aktive aksjefond kjøper og selger forvaltere aksjer – i håp om å “slå indeksen”. Denne strategien gjør at forvaltningsgebyrene blir betydelig høyere.

Oslo Børs (OSEBX) er et eksempel på en referanseindeks, og denne indeksen benyttes til å måle avkastningen for det norske markedet. Dersom referanseindeksen stiger f.eks. med 8% i løpet av et år, skal et indeksfond som følger denne indeksen også stige med 8%.

Tips: Benytt deg av oversikten hos Morningstar.no for å lære mer om ulike fond.

Eksempler på indeksfond er Alfred Berg Indeks, Danske Invest Global Indeks, DNB Norge Indeks, DNB Global Indeks, KLP AksjeEuropa Indeks og Nordea Global Indeksfond.

Noen indeksfond som følger hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) er Storebrand Indeks Norge, DNB Norge Indeks og KLP AksjeNorge Indeks II.

Et indeksfond egner seg best for personer som vil ha en langsiktig spareavtale der man f.eks. ønsker å betale inn et mindre beløp hver måned. Det anbefales at man ikke selger sine indeksaksjer før det har gått minst 5 år. Det er også mulig å starte aksjesparingen i et indeksfond med et større engangsbeløp i stedet for månedlig sparing.
Fordeler med å spare i indeksfond:

Lav risiko

En stor fordel med å spare i et indeksfond er at risikoen er lavere enn i aktive aksjefond. Aksjene blir fordelt på forskjellige regioner, land og bransjer, slik at man unngår de største svingningene i aksjemarkedet. Men her er det også viktig å passe seg, slik at man ikke kjøper seg inn i et overpriset fond.

Likevel er risiko og avkastning kjente begreper innen aksjemarkedet, og jo høyere risiko – jo større avkastning kan man oppnå. Også indeksfond opplever svingninger i verdien, og det er derfor det er så viktig å ha en langsiktig spareplan. Det er høyere risiko å plassere pengene sine i indeksfond enn på en sparekonto i banken, men avkastningen i indeksfondet er betydelig høyere.

Relativt lave kostnader

Et indeksfond kan sammenlignes med et vanlig aksjefond, bare med betydelig lavere kostnader. Når man sparer i aktive aksjefond må man betale gebyr ved kjøp av aksjer, et årlig forvaltningsgebyr samt gebyr ved salg av aksjer. Gebyrene varierer ut fra hvilket fond man velger. De aller fleste aktive aksjefond har et etableringsgebyr på 3 – 4% av den totale investeringsummen. Det årlige forvaltningsgebyret ligger gjerne rundt 2%. Skal man selge sine aksjer, vil man som regel måtte betale et gebyr på 0,5% av salgssummen.

Et indeksfond har ingen gebyrer på kjøp eller salg av aksjene, og forvaltningsgebyret (som dekker utgifter til markedsføring og administrasjon) er langt lavere. Dette skyldes den passive investeringstrategien som indeksfond opererer med. Enkelte indeksfond tar f.eks. kun 0,3% i forvaltningsgebyr.

På grunn av de høye gebyrene på aktive aksjefond vil man dermed kunne oppleve å få lavere aksjeutbytte enn om man valgte et passivt indeksfond. Flere undersøkelser har vist at indeksfond gir minst like god avkastning som aktive fond.

Egner seg også for småsparere

Et indeksfond egner seg utmerket for småsparere på grunn av de lave gebyrene. Velger man f.eks. Nordnet Superfondet – som kom på markedet i 2014 – slipper man dessuten å betale det årlige forvaltningsgebyret. Her er minste månedlig sparebeløp er satt til kr. 100,-. Nordnet Superfondet er det første gebyrfrie indeksfondet i Norge, og følger hovedindeksen på Oslo Børs. Les gjerne mer om fondet her.