Informasjon om forslaget til gjeldsregister

Innføringen av et gjeldsregister har vært diskutert av norske politikere og finansbransjen i snart et tiår, og flere forslag har vært ute på høring. Nå ser det endelig ut til at noe skjer, og det er mye som tyder på at et nasjonalt gjeldsregister vil komme i løpet av 2017.

Hva er et gjeldsregister?

Et gjeldsregister er, som navnet antyder, et register over gjeld. I praksis er tanken at all usikret gjeld personer bosatt i Norge har, til norske finansinstitusjoner, skal registreres i registeret. Dette vil i praksis si gjeld i forbindelse med forbrukslån og kredittkort. Tusenlappen du skylder kompisen er derimot privat gjeld, og vil i utgangspunktet ikke bli omfattet av gjeldsregisteret.

Hvorfor er et gjeldsregister viktig?

I dag finnes det ikke noe sentralt register over nordmenns gjeld. Noe gjeld vil fremkomme i andre registre, for eksempel vil et billån med pant i bilen fremkomme på en kredittvurdering, og lån til banker og finansinstitusjoner vil normalt fremkomme på selvangivelsen. Dette gir imidlertid ikke alltid et korrekt bilde av den faktiske gjeldssituasjonen for en person. Har du for eksempel tatt opp 500.000kr. I forbrukslån tidligere i år, og nå søker om nye 500.000kr. I lån fra en annen bank, har denne banken ingen mulighet for å vite at du alt har tatt opp et annet stort lån. Du blir selvsagt bedt om å oppgi dette i søknadsskjemaet for lånet, men «glemmer» du gjelden her, er det lite banken får gjort med det.

Tanken med et sentralt gjeldsregister, er at bankene skal ha mulighet for å gjøre en sjekk av hvor mye gjeld du har, og dermed i større grad skal ha mulighet for å etterleve deres frarådningsplikt, hvis de mener din gjeldsbyrde er for stor, i forhold til din inntekt. Det skal med andre ord bli lettere å stoppe folk før de får tatt opp for mye gjeld, og man håper derfor at det skal medføre færre personer med alvorlige økonomiske problemer.

Innvendinger mot et gjeldsregister

Det er flere argumenter som taler mot å innføre et nasjonalt gjeldsregister. Det viktigste argumentet er kanskje at det anses som vanskelig å holde registeret oppdatert til enhver tid. For at et gjeldsregister skal ha noe poeng, må de som baserer sine avgjørelser på data fra registeret, kunne stole på at disse dataene er nøyaktige. Dette reiser noen praktiske utfordringer på hvordan oppdateringer i registeret skal gjøres. I prinsippet skal banken da rapportere inn en oppdatering på deg, hver gang du betaler et avdrag på ditt forbrukslån. Ennå vanskeligere blir det med kredittkort. Du kan den ene dagen ha null i kredittkortgjeld, men kjøpe ny bil med kortet, og dagen etter ha 150.000kr. I kredittkortgjeld. Bransjen har ikke kommet med klare svar på hvordan de mener slike utfordringer skal løses.

En annen innvending mot et gjeldsregister er hensynet til historiske data. Hvis det er slik at alle nordmenns gjeldshistorikk skal ligge i registeret, kan dette fort føre til uheldige konsekvenser for mange. Det er ikke unaturlig å anta at en person som tidligere hadde store økonomiske problemer, men som nå har kommet ovenpå igjen og har kontroll på sin gjeldsbyrde, kan få avslag på et nytt lån med bakgrunn i tidligere synder. I dag er det slik at betalingsanmerkninger slettes når kravet er gjort opp, og en kreditor vil derfor ikke få kjennskap til tidligere betalingsproblemer. Blant annet Datatilsynet mener at samme prinsipp bør gjelde for et gjeldsregister, mens bransjen selvsagt ønsker å ha så mye historikk som mulig i gjeldsregisteret.